Hjemme, zuhause, kotona

Etter to studiedager i Turku har det skjedd: hjemmefølelsen slår inn når jeg går av bussen i Helsinki for å gå hjem. Etter fem uker i en nokså nøktern utrustet og anonym leilighet framstår denne plassen som en kjent og kjær havn. Man vet at nærbutikken har åpent til i hvert fall klokken 8 på en lørdag, nøkkelen er litt vrien i inngangsdøren, og lukten fra leiligheten fornemmes som kjent. Det siste kan selvsagt ha sammenheng med at OMO eller ARIEL sprer samme vaskelukten i finske som i norske hjem, men noe er det som omslutter meg i det jeg låser meg inn i leiligheten: jeg-er-hjemme-følelsen. Det skal nok ikke mange møter med de innfødte til før denne hjemmefølelsen får seg noen skikkelige hakk, men akkurat i kveld var det en herlig opplevelse. Og utløseren for denne lille ettertanken var en to timer togtur til Turku der jeg fikk besøke en del av Åbo Akademiet. En invitasjon til Åbo Akademiet i Vaasa har jeg også fått, og nå gjelder det bare å finne en passende dato. I dag ble jeg i hvert fall mye klokere på hvordan læreplanarbeidet foregår i praksis: Når den sentrale planen er laget, sendes den til  enorssi, et lærernettverk der representanter fra universitetet, universitetsskoler og vanlige skoler sitter for å konkretisere planen. Når denne planen er ferdigstilt, er det opp til hver enkelt skole å lage sin egen lokale plan. Og for "min skole" i Helsinki ser denne planen slik ut - fremdeles ganske overordnet, og derfor lager lærerteamene sine egene undervisningsplaner der de konkretiserer  læringsmålene ytterligere. Denne planen har jeg bare sett når det gjelder IKT-strategien, og hvorvidt en lærer forholder seg til den, er opp til læreren selv.