feile, famle, falme

Og jeg klager i mitt stille sinn over alle nesten-like ordene på finsk! Hvert språk har snublesteiner som det tar tid å oppdage, å lære og bruke. Som f.eks. tonem på norsk. Jeg tror jeg var ganske lenge lykkelig uvitende om tanken og tanken - til min gode venninne Linda tok tak i det og brukte mange kveldsturer på først å lære meg å høre forskjellen og så lage, dvs. snakke, forskjellen. Ennå må jeg tenke litt før jeg fyller tanken med vann eller hodet med gode tanker. Jeg skulle gitt mye for en finsk Linda mens jeg er på oppdagelsesreisen i dette underlige språket. Foreløpig må jeg si meg fornøyd med å kommunisere med frisøren (en gang!), med bakeren på hjørnet (enda ikke, men planlagt!), resepsjonisten på Aalto Töölö (to ganger for å varsle om lyspærer som har gått) og en god del ganger på restaurant, butikker og skolebarna på Viiki normaalikoulu.
Og så har vi denne lille skøyeren som jeg fant i et skap:
Han kan virke ganske beskjeden og forsiktig, men du verden så snakkesalig han blir når han får sitte på fanget mitt og lese dialogene i læreboken min. For en innlevelse og entusiasme. Foreløpig navnløs - noen forslag?

Kommentarer

  1. Linda M Borlaug24. september 2017 kl. 03:54

    nauraa ääneen! Ut fra kulturguiden under ser finnene ut til å være forbausende lik nordmenn ( + deg?) https://no.pinterest.com/pin/423127327471409830/

    SvarSlett
    Svar
    1. Linda M Borlaug24. september 2017 kl. 04:02

      mer moro - kanskje kjenner alle den i Finland? Nytt og morsomt bekjentskap for meg: forhttps://www.facebook.com/finnishnightmares. Og navneforslaget var som over: nauraa ääneen

      Slett
    2. Rutski24. september 2017 kl. 07:25

      Det var nytt for meg også - takk for tipset og navneforslaget. Får se om han liker det;)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

IKT på finsk

Bilde
IKT på finsk I høst har jeg tenkt å bli klokere på hvordan finske grunnskoleelever jobber med digitale verktøy. Særlig interessant er det når den norske regjeringen nettopp har lansert digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen Framtid, fornyelse og digitalisering . Høsten 2017 har de finske skolene jobbet ett år etter sin nye læreplan, og jeg ønsker å følge en klasse i noen uker for å forstå hvordan en lokal skole jobber med implementeringen av IKT-kompetansen etter den nye planen.  Prosjektet mitt har som mål å følge implementeringsprosessen av den digitale kompetansen i et finsktalende klasserom på barneskolen. Det betyr at jeg må forbedre språkferdighetene mine i det finske språket  til et nivå der jeg ubesværet kan følge undervisningen i en klasse og kommunisere med elevene om arbeidet deres og deres erfaringer med de nye teknologiske læringsformene. Samtidig har jeg avtalt veilednings- og oppfølgingstimer med lærerne på barneskolen.  Hvis du vil lese me
Les mer

Nyt on jo lauantai!

Bilde
Og vi er på vei hjem. God tid i både Stockholm og Oslo tillater litt blogging. Forskerhulen de siste tre månedene forlates, og de neste ukene skal intervjuer transkriberes og observasjonslogger tolkes. Ekstra gledelig var det at SKAM-artikkelen vår kom på luften i forrige uke - nå kan jeg konsentrere meg om å skrive paper til den 15. nordiske lærerutdanningskonferansen i mai . Både flerspråklighet og forholdet mellom teori og praksis er tiltalende temaer.  Men akkurat nå gjelder det å stoppe litt opp, se tilbake på ukene i Helsinki og lage seg huskeknagger, memoknotter og sensoriske erindringsblokker som helt sikkert kun på utilstrekkelig vis kan nærme seg det som "virkelig" hendte. Noe som kommer til å henge høyt på huskeveggen min, er elevene og lærerne på Viikin normaalikoulu. Stemningen på skolen var kjent, kanskje litt for velkjent i en nordisk skolekontekst, men samtidig var den veldig forskjellig - ikke minst på grunn av språket. Selv om 4. klassinger er ve
Les mer

Academill i Vaasa

Bilde
På vei inn i Acamedill Lærerutdanningen i Vaasa holder til i en gammel mølle, og det sier seg selv at i rommet der melsekkene en gang kom deisende ned en spiralformet sklie, er det upåklagelig god takhøyde. Det må også sies om gjestfriheten og interessen som møtte meg av både koordinatorene og øvingslærerne ved VØS der jeg fikk hospitere hele formiddagen og være med på veiledningstimen med studentene. Jeg fikk også tid til å snakke med studentene og fikk inntrykk av at de følte seg godt ivaretatt i praksisen på øvingsskolen. Lærerstudentene har ved siden av praksisen på øvingsskolen såkalt feltpraksis der de underviser i vanlige skoler, og det er denne praksisen de opplever som mest realistisk. På øvingsskolene er de veldig opptatte av at studentene blir godt fulgt opp av øvings- og faglærerne fra fakultetet. Øvingslærerens arbeidsplikt er delt mellom undervisning av egne elever og veiledning av studenter. OG det er aldri mer enn 20 elever i klasserommet! Etter lunsj presente
Les mer