Innlegg

Viser innlegg fra september, 2017

Deutschstunde

Bilde
Nicht von Lenz, sondern von Hanna Pyykonen in der fünften Klasse. En gruppe 11åringer reiser seg når læreren kommer inn, sier: Guten Morgen Frau Pyykonen, wie geht es Ihnen heute? Hun svarer og starter timen der hun så godt som hele timen snakker tysk. Oppvarmingen er en muntlig oppgave der hver elev får utdelt et spørsmål som han skal svare på. Etterpå presenterer jeg meg og snakker med hver elev - og de forstår og svarer på tysk. Gøy! På lytteprøven fikk jeg lære noen flere finske gloser, for der skulle elevene vise at de forsto den tyske teksten ved å kombinere personene til de rette aktivitetene. En vanlig time med lytting, snakking, lesing og skriving. Så mye mer får man da heller ikke pakket inn i 45 minutter.
Skolebiblioteket har flere hyllemeter med tysk skjønnlitteratur, både oversatt og i original.


Når ting ikke går som planlagt, lærer man mange nye ord

Eksempel 1:
Man planlegger et besøk til en av byens mest kjente svømmehaller, finner en likesinnet finsk kvinne foran seg i køen, hører hvordan hun bestiller billetten sin, forkaster sin nøye innstuderte frase og kopierer rått det kvinnen har sagt, og vipps er man overlatt til seg selv - i andre etasje i en bås med hvilebenk og et lite bord hvor man kan låse inn pengene o.l. Så gjør man så godt man kan alle de finske tingene man observerer rundt seg - valgfri bruk av badedrakt, badstuing i vedbadstu eller dampbadstu, og til slutt bestiller man en liten forfriskning og gjør seg klar til å gå. Hundre meter ned i veien oppdager man så at pengene man hadde låst inn i det lille skapet, fremdeles lå der - forhåpentligvis. Med bankende hjertet løper man tilbake, bryr seg ikke om å øve på innstudert finsk, men forklarer med hender og føtter at "Unohdin lompakon yläkertassa", får lov til å gå opp og hente den. Lærdom: Selvom det føles dumt og framprovoserer transpirasjon, så er det d…

feile, famle, falme

Bilde
Og jeg klager i mitt stille sinn over alle nesten-like ordene på finsk! Hvert språk har snublesteiner som det tar tid å oppdage, å lære og bruke. Som f.eks. tonem på norsk. Jeg tror jeg var ganske lenge lykkelig uvitende om tanken og tanken - til min gode venninne Linda tok tak i det og brukte mange kveldsturer på først å lære meg å høre forskjellen og så lage, dvs. snakke, forskjellen. Ennå må jeg tenke litt før jeg fyller tanken med vann eller hodet med gode tanker. Jeg skulle gitt mye for en finsk Linda mens jeg er på oppdagelsesreisen i dette underlige språket. Foreløpig må jeg si meg fornøyd med å kommunisere med frisøren (en gang!), med bakeren på hjørnet (enda ikke, men planlagt!), resepsjonisten på Aalto Töölö (to ganger for å varsle om lyspærer som har gått) og en god del ganger på restaurant, butikker og skolebarna på Viiki normaalikoulu.
Og så har vi denne lille skøyeren som jeg fant i et skap:
Han kan virke ganske beskjeden og forsiktig, men du verden så snakkesalig han bli…

Pent og oversiktlig

Bilde
Å lage blomsterbok i naturfagtimen på ipad gir flotte resultat.
Elevene har tidligere i uken vært ute og tatt bilder - nå skal plantene bestemmes, beskrives og legges i et eget blomsteralbum på ipaden. Men så oppdager jeg plutselig et helt tivoli på gulvet. Her sitter elevene i pausen og tegner, klipper og limer en hel verden:







Prosjektdesign og virkelighet

Bilde
Underlig nok er det mer uro i samfunnsfag der bare halve klassen er tilstede enn når alle 25 elevene sitter foran pc´en. Jeg fikk være flue på veggen da kun 12 elever skulle diskutere en tekst og komme fram til en definisjon av hva et kompromiss er. Elevene satt i lyttekroken, og det var tydeligvis en utfordring for noen om å holde beina sine i ro. Kanskje det også var et mål å lære seg å følge med i lyttekroken - hva vet nå jeg som bare får med meg det som sies høyt og tydelig. Forresten har jeg enda ikke sett et eneste læringsmål bli presentert i klasserommet. Læreren har helt sikkert en plan, men så langt er elevene lykkelig uvitende og gjør det som læreren sier. Det er noe jeg må huske å ta med til oppsummeringssamtalen når læreren får ryddet litt tid.



På vei ut av skolen hørte jeg plutselig noen snakke et språk der jeg forsto alt. Det var to tysklærere som pratet på gangen. Og nå åpner det seg også denne muligheten - være med i tyskundervisningen som allerede starter i 3. klasse!…

På finsk universitetsskole brukes ingen annen læringsplattform enn Office 365

Bilde
1. time med IKT og 25 finske 4. klassinger Først henter en elev en trillevogn med 25 bærbare maskiner. Det er satt av en time denne mandagen, først og fremst for å sjekke om alle elevene har fått brukernavn og passord. Det er behagelig lite støy mens elevene kommer tilbake fra en liten pause etter mattetesten, og alle finner fort plassen sin. I tillegg til klasselæreren er også spes.ped.læreren til stedet - han kan mest om IKT. Før elevene fikk hente seg maskinene, viste han dem på storskjerm hvordan de skulle logge seg på, hvordan de navigerer mellom ulike faner på internett, og hvor de finner "klasserommet" sitt på Office 365. Utrolig nok fulgte alle nøye med - etter ca 15 minutter delte klasselæreren datamaskinene ut etter et bestemt system. Og nå ble det litt mer aktivitet - særlig hos dem som ikke kom seg inn. 7 elever ble sendt ut for å bestille seg en bruker - og de kom først tilbake da timen var slutt. De andre fikk logget seg på og kunne ta fatt på oppgaven som lå …

Den pålagte tålmodigheten

Bilde
ved å lære seg et nytt språk er helt nødvendig, dog akk så slitsom. Etter en uke med små suksesser der jeg har snakket finsk med finner slik finnene skriver finsk er jeg bare så klar til å ville konversere ubesværet med hvermannsen på gaten om dette og hint. Men det går bare ikke. I stedet for spør jeg om og om igjen: Kan du være så snill og snakke litt saktere? Voisitko puhua hitaasti? Det er selvsagt grenser for hvor ofte en innfødt orker å gjenta samme setning, og det er på dette punktet en må ta en avgjørelse: engelsk eller ikke engelsk. Svak eller sta. Ettergivende eller påståelig. I tillegg kommer utfordringen med et begrenset mimikkregister hos finnene. Det som kunne ha løst noen småpinlige situasjoner med et smil eller øyeblunk i andre land, møtes her med ekte finsk alvor!

empati i finsk skole

Første møtet med min finske kollega på Normaalikoulu ble et kvarter forsinket fordi læreren møtte trøste en ulykkelig liten gutt. Det var visst en hendelse som hadde vart en god stund, og nå ventet de på klasselæreren som var den eneste som kunne komme i kontakt med gutten. En rørende inngang til min forskningspraksis som starter på mandag.

Å gå seg vill

Bilde
Det hører absolutt til min hverdag å ta til høyre i stedet for til venstre når jeg tror jeg har sett nok på kartet. Bortsett fra at man får ekstra trim, oppdager man små perler som Sibeliusparken, badet i høstsol. På mine vandringer om formiddagen så langt prøver jeg å bevege meg som en finne, ser ut som en finne og tenke som en finne - alt basert på mitt forbilde Kaurismäki.
Fanget mellom språklige utfordringer og små suksesser (der jeg bestiller et bord på finsk uten at innehaveren reagerer, helt til hun spør om telefonnummeret mitt. Det hadde jeg ikke øvd meg på, og med vantro blikk så hun på meg mens jeg fant fram de passende yksi kaksi kombinasjonene, men høflig som hun var, sa hun kiitos, ja tervetuola perjantaina!) prøver jeg et nytt stemningsregister for å bli kjent med den finske folkesjelen: Finsk tango. Mye Herz -Schmerz-tematikk, men på underlig vis passer musikken godt til det jeg har sett så langt:
Gjennomført retro-stil på restauranter (herlig med mye neonlys;) 


Å hoppe ut i det - med frykt og lite skam

Bilde
Tror at dette må bli mottoet mitt for å overleve på finsk i Finland. På språkskolen i går dukket plutselig den lenge glemte første-skoledag-følelsen opp: Man rigger seg til på plassen sin, nikker til de andre som kommer inn og håper at man ikke har bommet altfor for mye på kursets vanskelighetsnivå. Og så kaster man seg ut i bli-kjent-leker: Hvem er du? Hvor er du fra? Hvor mange språk snakker du? Hvor gammel er du? Poenget med de to siste spørsmålene gikk fort opp for meg - vi var en aldersblandet gjeng med folk fra India, Malaysia, USA, England, Sveits, Frankrike, Pakistan, Island - og Tyskland. Og vårt felles språk er FINSK! Fantastisk!

Det skal finnene ha!

Møtet med flere finsktalende i går etter landingen i Helsinki viser at velvillig- og tålmodigheten er stor når man prøver seg på dette vidunderlige språket. Nå hadde riktignok drosjesjåføren som tok oss inn til byen, selv vært innflytter en gang, men ikke desto mindre utvekslet vi små høflighetsfraser på finsk. Jeg lurer på hvor lenge fascinasjonen over at det språket som jeg har prøvd å tilegne meg på kammerset - med lærebok og CDer, er et levende språk som folk rundt meg faktisk snakker!
Tittelen på læreverket var fristende da jeg kjøpte den, men tilhører helt klart kategorien eufemisme:
Finnisch ohne Mühe! Men det funket i går. Adressen jeg sa til drosjesjåføren, og som jeg hadde deklinert i flere ulike kasus, viste seg å være helt riktig. Her i Töölönkatu skal det bli godt å være denne høsten. Etter restaurantbesøket om kvelden må jeg i hvert fall lære meg en setning. Kan De være så snill og gjenta setningen litt langsommere? For jeg hadde trodd jeg hadde bestilt stekt ørret, men …

tenke, pakke, grue seg

Bilde
For ganske nøyaktig 35 år siden hadde jeg bestemt meg for å være au-pair i Norge, og jeg kom flyttende til Bergen med to blå kofferter. Grunnen til at jeg kommer på det nå, er at jeg har bestemt meg på å klare meg med to kofferter nå også - og de skal være halvtomme på vei til Helsinki!Med Nordens kuleste bokhandel og finske designbutikker burde det ikke være vanskelig å fylle opp en koffert før jul.
Dagene før avreisen er fullpakket med praktiske gjøremål, men dagen i dag er skjermet for å lage en presentasjon om lærerutdanningen vår som jeg har tenkt å ha med når jeg møter finske kollegaer på universitetsskolen og på universitetet. Om noen har bilder o.l. som kan brukes i en slik presentasjon, blir jeg veldig glad for det. De offisielle NTNU-bildene har en forkjærlighet for lab-motiver, og jeg fant bare ett med en liten gutt:





IKT på finsk

Bilde
IKT på finsk
I høst har jeg tenkt å bli klokere på hvordan finske grunnskoleelever jobber med digitale verktøy. Særlig interessant er det når den norske regjeringen nettopp har lansert digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen Framtid, fornyelse og digitalisering.
Høsten 2017 har de finske skolene jobbet ett år etter sin nye læreplan, og jeg ønsker å følge en klasse i noen uker for å forstå hvordan en lokal skole jobber med implementeringen av IKT-kompetansen etter den nye planen. 
Prosjektet mitt har som mål å følge implementeringsprosessen av den digitale kompetansen i et finsktalende klasserom på barneskolen. Det betyr at jeg må forbedre språkferdighetene mine i det finske språket til et nivå der jeg ubesværet kan følge undervisningen i en klasse og kommunisere med elevene om arbeidet deres og deres erfaringer med de nye teknologiske læringsformene. Samtidig har jeg avtalt veilednings- og oppfølgingstimer med lærerne på barneskolen. 


Hvis du vil lese mer, kan du følge med p…