Det skal finnene ha!

Møtet med flere finsktalende i går etter landingen i Helsinki viser at velvillig- og tålmodigheten er stor når man prøver seg på dette vidunderlige språket. Nå hadde riktignok drosjesjåføren som tok oss inn til byen, selv vært innflytter en gang, men ikke desto mindre utvekslet vi små høflighetsfraser på finsk. Jeg lurer på hvor lenge fascinasjonen over at det språket som jeg har prøvd å tilegne meg på kammerset - med lærebok og CDer, er et levende språk som folk rundt meg faktisk snakker!
Tittelen på læreverket var fristende da jeg kjøpte den, men tilhører helt klart kategorien eufemisme:

Finnisch ohne Mühe!

Men det funket i går. Adressen jeg sa til drosjesjåføren, og som jeg hadde deklinert i flere ulike kasus, viste seg å være helt riktig. Her i Töölönkatu skal det bli godt å være denne høsten. Etter restaurantbesøket om kvelden må jeg i hvert fall lære meg en setning. Kan De være så snill og gjenta setningen litt langsommere? For jeg hadde trodd jeg hadde bestilt stekt ørret, men fikk en fiskesuppe - riktignok med ørret oppi. Jeg lover at ingen språklige pinligheter og misforståelser skal holdes skjult i denne bloggen.  Nähdään pian!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

tenke, pakke, grue seg

Å gå seg vill

Nicht allein das ABC