Den pålagte tålmodigheten

ved å lære seg et nytt språk er helt nødvendig, dog akk så slitsom. Etter en uke med små suksesser der jeg har snakket finsk med finner slik finnene skriver finsk er jeg bare så klar til å ville konversere ubesværet med hvermannsen på gaten om dette og hint. Men det går bare ikke. I stedet for spør jeg om og om igjen: Kan du være så snill og snakke litt saktere? Voisitko puhua hitaasti? Det er selvsagt grenser for hvor ofte en innfødt orker å gjenta samme setning, og det er på dette punktet en må ta en avgjørelse: engelsk eller ikke engelsk. Svak eller sta. Ettergivende eller påståelig. I tillegg kommer utfordringen med et begrenset mimikkregister hos finnene. Det som kunne ha løst noen småpinlige situasjoner med et smil eller øyeblunk i andre land, møtes her med ekte finsk alvor!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

IKT på finsk

Bilde
IKT på finsk I høst har jeg tenkt å bli klokere på hvordan finske grunnskoleelever jobber med digitale verktøy. Særlig interessant er det når den norske regjeringen nettopp har lansert digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen Framtid, fornyelse og digitalisering . Høsten 2017 har de finske skolene jobbet ett år etter sin nye læreplan, og jeg ønsker å følge en klasse i noen uker for å forstå hvordan en lokal skole jobber med implementeringen av IKT-kompetansen etter den nye planen.  Prosjektet mitt har som mål å følge implementeringsprosessen av den digitale kompetansen i et finsktalende klasserom på barneskolen. Det betyr at jeg må forbedre språkferdighetene mine i det finske språket  til et nivå der jeg ubesværet kan følge undervisningen i en klasse og kommunisere med elevene om arbeidet deres og deres erfaringer med de nye teknologiske læringsformene. Samtidig har jeg avtalt veilednings- og oppfølgingstimer med lærerne på barneskolen.  Hvis du vil lese me
Les mer

Nyt on jo lauantai!

Bilde
Og vi er på vei hjem. God tid i både Stockholm og Oslo tillater litt blogging. Forskerhulen de siste tre månedene forlates, og de neste ukene skal intervjuer transkriberes og observasjonslogger tolkes. Ekstra gledelig var det at SKAM-artikkelen vår kom på luften i forrige uke - nå kan jeg konsentrere meg om å skrive paper til den 15. nordiske lærerutdanningskonferansen i mai . Både flerspråklighet og forholdet mellom teori og praksis er tiltalende temaer.  Men akkurat nå gjelder det å stoppe litt opp, se tilbake på ukene i Helsinki og lage seg huskeknagger, memoknotter og sensoriske erindringsblokker som helt sikkert kun på utilstrekkelig vis kan nærme seg det som "virkelig" hendte. Noe som kommer til å henge høyt på huskeveggen min, er elevene og lærerne på Viikin normaalikoulu. Stemningen på skolen var kjent, kanskje litt for velkjent i en nordisk skolekontekst, men samtidig var den veldig forskjellig - ikke minst på grunn av språket. Selv om 4. klassinger er ve
Les mer

Academill i Vaasa

Bilde
På vei inn i Acamedill Lærerutdanningen i Vaasa holder til i en gammel mølle, og det sier seg selv at i rommet der melsekkene en gang kom deisende ned en spiralformet sklie, er det upåklagelig god takhøyde. Det må også sies om gjestfriheten og interessen som møtte meg av både koordinatorene og øvingslærerne ved VØS der jeg fikk hospitere hele formiddagen og være med på veiledningstimen med studentene. Jeg fikk også tid til å snakke med studentene og fikk inntrykk av at de følte seg godt ivaretatt i praksisen på øvingsskolen. Lærerstudentene har ved siden av praksisen på øvingsskolen såkalt feltpraksis der de underviser i vanlige skoler, og det er denne praksisen de opplever som mest realistisk. På øvingsskolene er de veldig opptatte av at studentene blir godt fulgt opp av øvings- og faglærerne fra fakultetet. Øvingslærerens arbeidsplikt er delt mellom undervisning av egne elever og veiledning av studenter. OG det er aldri mer enn 20 elever i klasserommet! Etter lunsj presente
Les mer