Å gå seg vill
Det hører absolutt til min hverdag å ta til høyre i stedet for til venstre når jeg tror jeg har sett nok på kartet. Bortsett fra at man får ekstra trim, oppdager man små perler som Sibeliusparken, badet i høstsol. På mine vandringer om formiddagen så langt prøver jeg å bevege meg som en finne, ser ut som en finne og tenke som en finne - alt basert på mitt forbilde Kaurismäki.
Fanget mellom språklige utfordringer og små suksesser (der jeg bestiller et bord på finsk uten at innehaveren reagerer, helt til hun spør om telefonnummeret mitt. Det hadde jeg ikke øvd meg på, og med vantro blikk så hun på meg mens jeg fant fram de passende yksi kaksi kombinasjonene, men høflig som hun var, sa hun kiitos, ja tervetuola perjantaina!) prøver jeg et nytt stemningsregister for å bli kjent med den finske folkesjelen: Finsk tango. Mye Herz -Schmerz-tematikk, men på underlig vis passer musikken godt til det jeg har sett så langt:
Gjennomført retro-stil på restauranter (herlig med mye neonlys;)
Elite er som tatt ut av en Kaurismäkifilm |
Kommentarer
Legg inn en kommentar