Nyt on jo lauantai!
Og vi er på vei hjem. God tid i både Stockholm og Oslo tillater litt blogging. Forskerhulen de siste tre månedene forlates, og de neste ukene skal intervjuer transkriberes og observasjonslogger tolkes. Ekstra gledelig var det at SKAM-artikkelen vår kom på luften i forrige uke - nå kan jeg konsentrere meg om å skrive paper til den 15. nordiske lærerutdanningskonferansen i mai . Både flerspråklighet og forholdet mellom teori og praksis er tiltalende temaer. Men akkurat nå gjelder det å stoppe litt opp, se tilbake på ukene i Helsinki og lage seg huskeknagger, memoknotter og sensoriske erindringsblokker som helt sikkert kun på utilstrekkelig vis kan nærme seg det som "virkelig" hendte. Noe som kommer til å henge høyt på huskeveggen min, er elevene og lærerne på Viikin normaalikoulu. Stemningen på skolen var kjent, kanskje litt for velkjent i en nordisk skolekontekst, men samtidig var den veldig forskjellig - ikke minst på grunn av språket. Selv om 4. klassinger er ve