Salmer fra Finland

Nicht von Lenz, sondern von Hanna Pyykonen in der fünften Klasse. En gruppe 11åringer reiser seg når læreren kommer inn, sier: Guten Morgen Frau Pyykonen, wie geht es Ihnen heute? Hun svarer og starter timen der hun så godt som hele timen snakker tysk. Oppvarmingen er en muntlig oppgave der hver elev får utdelt et spørsmål som han skal svare på. Etterpå presenterer jeg meg og snakker med hver elev - og de forstår og svarer på tysk. Gøy! På lytteprøven fikk jeg lære noen flere finske gloser, for der skulle elevene vise at de forsto den tyske teksten ved å kombinere personene til de rette aktivitetene. En vanlig time med lytting, snakking, lesing og skriving. Så mye mer får man da heller ikke pakket inn i 45 minutter. Skolebiblioteket har flere hyllemeter med tysk skjønnlitteratur, både oversatt og i original.

Eksempel 1: Man planlegger et besøk til en av byens mest kjente svømmehaller, finner en likesinnet finsk kvinne foran seg i køen, hører hvordan hun bestiller billetten sin, forkaster sin nøye innstuderte frase og kopierer rått det kvinnen har sagt, og vipps er man overlatt til seg selv - i andre etasje i en bås med hvilebenk og et lite bord hvor man kan låse inn pengene o.l. Så gjør man så godt man kan alle de finske tingene man observerer rundt seg - valgfri bruk av badedrakt, badstuing i vedbadstu eller dampbadstu, og til slutt bestiller man en liten forfriskning og gjør seg klar til å gå. Hundre meter ned i veien oppdager man så at pengene man hadde låst inn i det lille skapet, fremdeles lå der - forhåpentligvis. Med bankende hjertet løper man tilbake, bryr seg ikke om å øve på innstudert finsk, men forklarer med hender og føtter at "Unohdin lompakon yläkertassa", får lov til å gå opp og hente den. Lærdom: Selvom det føles dumt og framprovoserer transpirasjon, så er det d...

Og jeg klager i mitt stille sinn over alle nesten-like ordene på finsk! Hvert språk har snublesteiner som det tar tid å oppdage, å lære og bruke. Som f.eks. tonem på norsk. Jeg tror jeg var ganske lenge lykkelig uvitende om tanken og tanken  - til min gode venninne Linda tok tak i det og brukte mange kveldsturer på først å lære meg å høre forskjellen og så lage, dvs. snakke, forskjellen. Ennå må jeg tenke litt før jeg fyller tanken med vann eller hodet med gode tanker. Jeg skulle gitt mye for en finsk Linda mens jeg er på oppdagelsesreisen i dette underlige språket. Foreløpig må jeg si meg fornøyd med å kommunisere med frisøren (en gang!), med bakeren på hjørnet (enda ikke, men planlagt!), resepsjonisten på Aalto Töölö (to ganger for å varsle om lyspærer som har gått) og en god del ganger på restaurant, butikker og skolebarna på Viiki normaalikoulu. Og så har vi denne lille skøyeren som jeg fant i et skap: Han kan virke ganske beskjeden og forsiktig, men du verden så snakkesalig...

Å lage blomsterbok i naturfagtimen på ipad gir flotte resultat. Elevene har tidligere i uken vært ute og tatt bilder - nå skal plantene bestemmes, beskrives og legges i et eget blomsteralbum på ipaden. Men så oppdager jeg plutselig et helt tivoli på gulvet. Her sitter elevene i pausen og tegner, klipper og limer en hel verden:

Underlig nok er det mer uro i samfunnsfag der bare halve klassen er tilstede enn når alle 25 elevene sitter foran pc´en. Jeg fikk være flue på veggen da kun 12 elever skulle diskutere en tekst og komme fram til en definisjon av hva et kompromiss er. Elevene satt i lyttekroken, og det var tydeligvis en utfordring for noen om å holde beina sine i ro. Kanskje det også var et mål å lære seg å følge med i lyttekroken - hva vet nå jeg som bare får med meg det som sies høyt og tydelig. Forresten har jeg enda ikke sett et eneste læringsmål bli presentert i klasserommet. Læreren har helt sikkert en plan, men så langt er elevene lykkelig uvitende og gjør det som læreren sier. Det er noe jeg må huske å ta med til oppsummeringssamtalen når læreren får ryddet litt tid.   På vei ut av skolen hørte jeg plutselig noen snakke et språk der jeg forsto alt. Det var to tysklærere som pratet på gangen. Og nå åpner det seg også denne muligheten - være med i tyskundervisningen som allerede starter i...

  1. time med IKT og 25 finske 4. klassinger Først henter en elev en trillevogn med 25 bærbare maskiner. Det er satt av en time denne mandagen, først og fremst for å sjekke om alle elevene har fått brukernavn og passord. Det er behagelig lite støy mens elevene kommer tilbake fra en liten pause etter mattetesten, og alle finner fort plassen sin. I tillegg til klasselæreren er også spes.ped.læreren til stedet - han kan mest om IKT. Før elevene fikk hente seg maskinene, viste han dem på storskjerm hvordan de skulle logge seg på, hvordan de navigerer mellom ulike faner på internett, og hvor de finner "klasserommet" sitt på Office 365. Utrolig nok fulgte alle nøye med - etter ca 15 minutter delte klasselæreren datamaskinene ut etter et bestemt system. Og nå ble det litt mer aktivitet - særlig hos dem som ikke kom seg inn. 7 elever ble sendt ut for å bestille seg en bruker - og de kom først tilbake da timen var slutt. De andre fikk logget seg på og kunne ta fatt på oppgaven so...

ved å lære seg et nytt språk er helt nødvendig, dog akk så slitsom. Etter en uke med små suksesser der jeg har snakket finsk med finner slik finnene skriver finsk er jeg bare så klar til å ville konversere ubesværet med hvermannsen på gaten om dette og hint. Men det går bare ikke. I stedet for spør jeg om og om igjen: Kan du være så snill og snakke litt saktere? Voisitko puhua hitaasti? Det er selvsagt grenser for hvor ofte en innfødt orker å gjenta samme setning, og det er på dette punktet en må ta en avgjørelse: engelsk eller ikke engelsk. Svak eller sta. Ettergivende eller påståelig. I tillegg kommer utfordringen med et begrenset mimikkregister hos finnene. Det som kunne ha løst noen småpinlige situasjoner med et smil eller øyeblunk i andre land, møtes her med ekte finsk alvor!